42 |
%\usetheme{Montpellier} |
%\usetheme{Montpellier} |
43 |
%\usetheme{PaloAlto} |
%\usetheme{PaloAlto} |
44 |
%\usetheme{Pittsburgh} |
%\usetheme{Pittsburgh} |
45 |
%\usetheme{Rochester} |
%\usetheme{Rochester} |
46 |
%\usetheme{Singapore} |
%\usetheme{Singapore} |
47 |
%\usetheme{Szeged} |
%\usetheme{Szeged} |
48 |
%\usetheme{Warsaw} |
%\usetheme{Warsaw} |
49 |
|
|
50 |
\hypersetup{colorlinks,linkcolor=,urlcolor=blue} |
\hypersetup{colorlinks,linkcolor=,urlcolor=blue} |
51 |
|
|
52 |
\newcommand{\Alert}[2]{\alert<#1>{#2}} |
\newcommand{\Alert}[2]{\alert<#1>{#2}} |
53 |
\newcommand{\Textbackslash}{\textbackslash\penalty\exhyphenpenalty} |
\newcommand{\Textbackslash}{\textbackslash\penalty\exhyphenpenalty} |
54 |
\newcommand{\rfc}[1]{\href{http://tools.ietf.org/html/rfc#1}{RFC~#1}} |
\newcommand{\rfc}[1]{\href{http://tools.ietf.org/html/rfc#1}{RFC~#1}} |
55 |
\newcommand{\prfc}[1]{(\rfc{#1})} |
\newcommand{\prfc}[1]{(\rfc{#1})} |
56 |
|
|
57 |
\title{\textbf{Tittel}} |
\title{\textbf{ZFS}} |
58 |
\subtitle{Undertittel} |
\subtitle{Siste ord innen filsystemer} |
59 |
\author[T.~Endrestøl]{\href{http://fig.ol.no/~trond/}{Trond Endrestøl}} |
\author[T.~Endrestøl]{\href{http://fig.ol.no/~trond/}{Trond Endrestøl}} |
60 |
\institute[FSI/IT]{\href{http://fagskolen-innlandet.no/}{Fagskolen Innlandet}, IT-avdelingen} |
\institute[FSI/IT]{\href{http://fagskolen-innlandet.no/}{Fagskolen Innlandet}, IT-avdelingen} |
61 |
\subject{Emne for bruk i egenskapene til PDF-fila} |
%\subject{Emne for bruk i egenskapene til PDF-fila} |
62 |
\keywords{Nøkkelord for bruk i egenskapene til PDF-fila} |
%\keywords{Nøkkelord for bruk i egenskapene til PDF-fila} |
63 |
\date{\today} % eller |
\date{\today} % eller |
64 |
%\date{23.\ desember 2013} |
%\date{23.\ desember 2013} |
65 |
|
|
66 |
\begin{document} |
\begin{document} |
67 |
|
|
68 |
\begin{frame} |
\begin{frame} |
69 |
\titlepage |
\titlepage |
70 |
\end{frame} |
\end{frame} |
71 |
|
|
72 |
\section*{Oversikt av hele foredraget} |
\section*{Foredragets filer} |
73 |
|
\begin{frame}[allowframebreaks] |
74 |
|
\frametitle{Foredragets filer} |
75 |
|
\begin{itemize} |
76 |
|
\item Filene til foredraget er tilgjengelig gjennom: |
77 |
|
\begin{itemize} |
78 |
|
\item Subversion: \texttt{svn co |
79 |
|
\url{svn://svn.ximalas.info/zfs-foredrag}} |
80 |
|
\item Web: |
81 |
|
\href{http://svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag/}{\texttt{svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag}} |
82 |
|
\item Begge metodene er tilgjengelig med både IPv4 og \alert{IPv6} |
83 |
|
\end{itemize} |
84 |
|
\item |
85 |
|
\href{http://svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag/trunk/zfs-foredrag.foredrag.pdf?view=co}{\texttt{zfs-foredrag.foredrag.pdf}} |
86 |
|
vises på lerretet |
87 |
|
\item |
88 |
|
\href{http://svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag/trunk/zfs-foredrag.handout.pdf?view=co}{\texttt{zfs-foredrag.handout.pdf}} |
89 |
|
er mye bedre for publikum å se på |
90 |
|
\item |
91 |
|
\href{http://svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag/trunk/zfs-foredrag.handout.2on1.pdf?view=co}{\texttt{zfs-foredrag.handout.2on1.pdf}} |
92 |
|
og |
93 |
|
\href{http://svnweb.ximalas.info/zfs-foredrag/trunk/zfs-foredrag.handout.4on1.pdf?view=co}{\texttt{zfs-foredrag.handout.4on1.pdf}} |
94 |
|
er begge velegnet til utskrift |
95 |
|
\item \texttt{*.169.pdf}-filene er i 16:9-format |
96 |
|
\item \texttt{*.1610.pdf}-filene er i 16:10-format |
97 |
|
\framebreak |
98 |
|
\item Foredraget er mekket ved hjelp av |
99 |
|
\href{http://www.gnu.org/software/emacs/}{GNU~Emacs}, |
100 |
|
\href{http://www.gnu.org/software/auctex/}{AUC\TeX}, |
101 |
|
\href{http://www.tug.org/applications/pdftex/}{pdf\TeX} fra |
102 |
|
\href{http://miktex.org/}{MiK\TeX}, |
103 |
|
\href{http://www.latex-project.org/}{\LaTeX}-dokumentklassa |
104 |
|
\href{https://bitbucket.org/rivanvx/beamer/wiki/Home}{beamer}, |
105 |
|
\href{http://subversion.apache.org/}{Subversion}, |
106 |
|
\href{http://tortoisesvn.net/}{TortoiseSVN} og |
107 |
|
\href{http://get.adobe.com/no/reader/}{Adobe Reader} |
108 |
|
\item Hovedfila bærer denne identifikasjonen:\\ |
109 |
|
\texttt{\$${}$Ximalas${}$\$} |
110 |
|
\item Driverfila for denne PDF-fila bærer denne identifikasjonen:\\ |
111 |
|
\svndriverfil |
112 |
|
\item Copyright \copyright\ 2013 Trond Endrestøl |
113 |
|
\item Dette verket er lisensiert med: |
114 |
|
\href{http://creativecommons.org/}{Creative Commons}, |
115 |
|
\href{http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/}{Navngivelse-DelPåSammeVilkår |
116 |
|
3.0 Norge} (CC BY-SA |
117 |
|
3.0)\hfill\includegraphics[scale=.25]{by-sa.pdf} |
118 |
|
\end{itemize} |
119 |
|
\end{frame} |
120 |
|
|
121 |
|
\section*{Oversikt over hele foredraget} |
122 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
123 |
\frametitle{Oversikt av hele foredraget} |
\frametitle{Oversikt over hele foredraget} |
124 |
\framesubtitle{Del 1: Bla, bla, bla} |
\framesubtitle{Del 1: ZFS?} |
125 |
\tableofcontents[part=1]%[pausesections] |
\tableofcontents[part=1]%[pausesections] |
126 |
\end{frame} |
\end{frame} |
127 |
|
|
128 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
129 |
\frametitle{Oversikt av hele foredraget} |
\frametitle{Oversikt over hele foredraget} |
130 |
\framesubtitle{Del 2: Bla, bla, bla} |
\framesubtitle{Del 2: ZFS!} |
131 |
\tableofcontents[part=2]%[pausesections] |
\tableofcontents[part=2]%[pausesections] |
132 |
\end{frame} |
\end{frame} |
133 |
|
|
134 |
\part{Del 1} |
\part{Del 1: ZFS?} |
135 |
|
|
136 |
\begin{frame} |
\begin{frame} |
137 |
\partpage |
\partpage |
138 |
\end{frame} |
\end{frame} |
139 |
|
|
140 |
\section*{Oversikt over del~1: Bla, bla, bla} |
\section*{Oversikt over del~1: ZFS?} |
141 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
142 |
\frametitle{Oversikt over del~1: Bla, bla, bla} |
\frametitle{Oversikt over del~1: ZFS?} |
143 |
\tableofcontents%[pausesections] |
\tableofcontents%[pausesections] |
144 |
\end{frame} |
\end{frame} |
145 |
|
|
146 |
\section{Sammendrag} |
\section{Hva er ZFS?} |
147 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
148 |
\frametitle{Sammendrag} |
\frametitle{Hva er ZFS?} |
149 |
\pause |
\pause |
150 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
151 |
\item Bla, bla, bla |
\item ZFS er både |
152 |
|
\begin{enumerate}[<+->] |
153 |
|
\item Logisk volumhåndterer\hfill(Logical Volume Manager, LVM) |
154 |
|
\item Filsystem med snapshots og kloner |
155 |
|
\end{enumerate} |
156 |
|
\item Enklere organisering enn «Storage Spaces» i Microsoft Windows |
157 |
|
Server 2012 |
158 |
|
\item Lagringen organiseres i pooler som kan bestå av |
159 |
|
\begin{enumerate}[<+->] |
160 |
|
\item Enkeltdisker\slash partisjoner |
161 |
|
\item Striping (RAID~0) mellom to eller flere disker\slash partisjoner |
162 |
|
\item Speiling (RAID~1) mellom to eller flere disker\slash partisjoner |
163 |
|
\item \texttt{raidz1} (RAID~5) over tre eller flere disker\slash |
164 |
|
partisjoner |
165 |
|
\item \texttt{raidz2} (RAID~6) over seks eller flere disker\slash |
166 |
|
partisjoner |
167 |
|
\item \texttt{raidz3} («RAID~7») over ni eller flere disker\slash |
168 |
|
partisjoner |
169 |
|
\end{enumerate} |
170 |
|
\item Visse kombinasjoner av det overstående er også mulig |
171 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
172 |
\end{frame} |
\end{frame} |
173 |
|
|
174 |
\section{Emne 1} |
\section{Hva er grensene til ZFS?} |
175 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
176 |
\frametitle{Emne 1} |
\frametitle{Hva er grensene til ZFS?} |
177 |
\pause |
\pause |
178 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
179 |
\item Bla, bla, bla |
\item ZFS er stort sett grenseløs |
180 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
181 |
|
\item 128-bit diskadresser |
182 |
|
\item Maks.\ $2^{48}$ poster i hver katalog |
183 |
|
\item Maks.\ $2^{64}$ bytes (16~EiB, 16~exbibytes) for hver fil |
184 |
|
\item Maks.\ $2^{64}$ bytes for hvert attributt |
185 |
|
\item Maks.\ $2^{78}$ bytes (256~ZiB, 256~zebibytes) i hver pool |
186 |
|
\item Maks.\ $2^{56}$ attributter for hver fil (egentlig begrenset |
187 |
|
til $2^{48}$ attributter) |
188 |
|
\item Maks.\ $2^{64}$ enheter tilknyttet en gitt pool |
189 |
|
\item Maks.\ $2^{64}$ pooler i et og samme system |
190 |
|
\item Maks.\ $2^{64}$ filsystemer i samme pool |
191 |
|
\end{itemize} |
192 |
|
\item Vis meg det systemet som klarer å sprenge noen av disse |
193 |
|
grensene! |
194 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
195 |
\end{frame} |
\end{frame} |
196 |
|
|
197 |
\subsection{Underemne 1a} |
\section{Hvordan virker ZFS?} |
198 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
199 |
\frametitle{Emne 1} |
\frametitle{Hvordan virker ZFS?} |
|
\framesubtitle{Underemne 1a} |
|
200 |
\pause |
\pause |
201 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
202 |
\item Bla, bla, bla |
\item ZFS unngår RAID~5-skrivehullet til typiske RAID-kontrollere |
203 |
|
\begin{enumerate}[<+->] |
204 |
|
\item Skriver nye data til de samme datablokkene som tidligere |
205 |
|
\item Regner ut ny paritet |
206 |
|
\item Skriver oppdatert paritet til de samme paritetsblokkene som |
207 |
|
tidligere |
208 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
209 |
|
\item Hva skjer hvis du får strømbrudd mellom 1 og 3? |
210 |
|
\item Har diskkontrolleren batteribeskyttet minne? |
211 |
|
\end{itemize} |
212 |
|
\end{enumerate} |
213 |
|
\item ZFS skriver fulle striper; data og paritet samtidig |
214 |
|
\item ZFS bruker «copy-on-write»; skriver nye data til ledige |
215 |
|
diskblokker |
216 |
|
\item Endringer som hører sammen, samles i transaksjonsgrupper |
217 |
|
\item Sjekksummer brukes for alt som blir lagret |
218 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
219 |
|
\item ZFS kontrollerer at leste data er de samme som ble skrevet |
220 |
|
\item Oppdages avvik, leter ZFS etter alternativer |
221 |
|
\item Finnes alternativer, enten speilkopier eller paritet |
222 |
|
\begin{enumerate}[<+->] |
223 |
|
\item Leveres korrekte data til applikasjonen, og |
224 |
|
\item avviket korrigeres automatisk på den syke disken |
225 |
|
\end{enumerate} |
226 |
|
\item Finnes ingen alternativer, så må filene restaureres fra |
227 |
|
backup |
228 |
|
\end{itemize} |
229 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
230 |
\end{frame} |
\end{frame} |
231 |
|
|
232 |
\part{Del 2} |
\section{ZFS og RAID-kontrollere} |
233 |
|
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
234 |
|
\frametitle{ZFS og RAID-kontrollere} |
235 |
|
\pause |
236 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
237 |
|
\item \alert{Ikke} bruk ZFS sammen med RAID-kontrollere! |
238 |
|
\item I verste fall kan RAID-kontrolleren motarbeide ZFS |
239 |
|
\item Sett kontrolleren i JBOD-modus, eller |
240 |
|
\item la hver disk være sitt enslige RAID~0-volum |
241 |
|
\end{itemize} |
242 |
|
\end{frame} |
243 |
|
|
244 |
|
\section{Hvor kommer ZFS fra?} |
245 |
|
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
246 |
|
\frametitle{Hvor kommer ZFS fra?} |
247 |
|
\pause |
248 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
249 |
|
\item Utviklet av Jeff Bonwick og kollegaer ved Sun Microsystems, |
250 |
|
Inc. |
251 |
|
\item Arbeidet begynte i 2001 |
252 |
|
\item ZFS $\to$ Solaris, oktober 2005 |
253 |
|
\item ZFS er lisensiert etter «Common Development and Distribution |
254 |
|
License» (CDDL) |
255 |
|
\item ZFS $\to$ OpenSolaris, november 2005 |
256 |
|
\item ZFS $\to$ FreeBSD, april 2007 |
257 |
|
\item Linux' GPL~v2-lisens kompliserer import av ZFS |
258 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
259 |
|
\item ZFS i Linux gjennom FUSE gjenstår som en (treg) mulighet |
260 |
|
\item Brian Behlendorf ved Lawrence Livermore National Laboratory |
261 |
|
(LLNL) har laget «Native ZFS for\slash on Linux» |
262 |
|
\end{itemize} |
263 |
|
\item ZFS var tilgjengelig i Mac OS~X 10.5, bare read-only, men har |
264 |
|
vært tilbaketrukket siden oktober 2009 |
265 |
|
\item Andre OS med ZFS-støtte: OpenIndiana, FreeNAS, PC-BSD, |
266 |
|
GNU/kFreeBSD og NetBSD |
267 |
|
\end{itemize} |
268 |
|
\end{frame} |
269 |
|
|
270 |
|
\section{Fremtiden for ZFS?} |
271 |
|
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
272 |
|
\frametitle{Fremtiden for ZFS?} |
273 |
|
\pause |
274 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
275 |
|
\item Oracle kjøpte opp Sun Microsystems, 27.~januar 2010 |
276 |
|
\item Oracle ville gjøre OpenSolaris om til «ClosedSolaris» |
277 |
|
\item Hele ZFS-teamet hos Oracle sa opp på dagen, 90 dager etter den |
278 |
|
avgjørelsen |
279 |
|
\item ZFS lever videre hos |
280 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
281 |
|
\item Oracle |
282 |
|
\item illumos |
283 |
|
\item OpenZFS |
284 |
|
\item FreeBSD |
285 |
|
\item Delphix |
286 |
|
\item iXsystems |
287 |
|
\item Joyent |
288 |
|
\item NetBSD |
289 |
|
\item Nexenta |
290 |
|
\end{itemize} |
291 |
|
\end{itemize} |
292 |
|
\end{frame} |
293 |
|
|
294 |
|
%\subsection{Underemne 1a} |
295 |
|
%\begin{frame}%[allowframebreaks] |
296 |
|
% \frametitle{Emne 1} |
297 |
|
% \framesubtitle{Underemne 1a} |
298 |
|
% \pause |
299 |
|
% \begin{itemize}[<+->] |
300 |
|
% \item Bla, bla, bla |
301 |
|
% \end{itemize} |
302 |
|
%\end{frame} |
303 |
|
|
304 |
|
\part{Del 2: ZFS!} |
305 |
|
|
306 |
\begin{frame} |
\begin{frame} |
307 |
\partpage |
\partpage |
308 |
\end{frame} |
\end{frame} |
309 |
|
|
310 |
\section*{Oversikt over del~2: Bla, bla, bla} |
\section*{Oversikt over del~2: ZFS!} |
311 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
312 |
\frametitle{Oversikt over del~2: Bla, bla, bla} |
\frametitle{Oversikt over del~2: ZFS!} |
313 |
\tableofcontents%[pausesections] |
\tableofcontents%[pausesections] |
314 |
\end{frame} |
\end{frame} |
315 |
|
|
316 |
\section{Sammendrag} |
\section{Administrasjon av ZFS} |
317 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
318 |
\frametitle{Sammendrag} |
\frametitle{Administrasjon av ZFS} |
319 |
\pause |
\pause |
320 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
321 |
\item Bla, bla, bla |
\item To kommandoer (med underkommandoer): |
322 |
|
\begin{enumerate}[<+->] |
323 |
|
\item \texttt{zpool} |
324 |
|
\item \texttt{zfs} |
325 |
|
\end{enumerate} |
326 |
|
\item Det finnes en tredje kommando for de nysgjerrige: \texttt{zdb} |
327 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
328 |
|
\item Brukes for å avlese indre ZFS-detaljer |
329 |
|
\end{itemize} |
330 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
331 |
\end{frame} |
\end{frame} |
332 |
|
|
333 |
\section{Emne 2} |
\section{Oppretting av pooler} |
334 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
335 |
\frametitle{Emne 2} |
\frametitle{Oppretting av pooler} |
336 |
\pause |
\pause |
337 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
338 |
\item Bla, bla, bla |
\item \texttt{zpool create [\textit{opsjoner}] |
339 |
|
\textit{navn-på-pool\/} [\textit{organiseringstype}] |
340 |
|
\textit{ingredienser\/} [\textit{organiseringstype |
341 |
|
ingredienser}] ...} |
342 |
|
\item Unngå å plassere mer enn 9 enheter i hver vdev |
343 |
|
\item I stedet for å stripe en pool over 20 harddisker, vurdér å |
344 |
|
speile to og to harddisker i 10 grupper |
345 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
346 |
\end{frame} |
\end{frame} |
347 |
|
|
348 |
\subsection{Underemne 2a} |
\subsection{Enkle pool-eksempler} |
349 |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
350 |
\frametitle{Emne 2} |
\frametitle{Oppretting av pooler} |
351 |
\framesubtitle{Underemne 2a} |
\framesubtitle{Enkle pool-eksempler} |
352 |
\pause |
\pause |
353 |
\begin{itemize}[<+->] |
\begin{itemize}[<+->] |
354 |
\item Bla, bla, bla |
\item Singledisk: |
355 |
|
\item \texttt{zpool create rpool da0} |
356 |
|
\item RAID~0 over to disker: |
357 |
|
\item \texttt{zpool create rpool da0 da1} |
358 |
|
\item RAID~1 over to disker: |
359 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{mirror} da0 da1} |
360 |
|
\item RAID~5 over tre disker: |
361 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{raidz1} da0 da1 da2} |
362 |
|
\item RAID~6 over seks disker: |
363 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{raidz2} da0 da1 da2 da3 da4 |
364 |
|
da5} |
365 |
|
\item «RAID~7» over ni disker: |
366 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{raidz3} da0 da1 da2 da3 da4 |
367 |
|
da5 da6 da7 da8} |
368 |
|
\end{itemize} |
369 |
|
\end{frame} |
370 |
|
|
371 |
|
\subsection{Avanserte pool-eksempler} |
372 |
|
\begin{frame}%[allowframebreaks] |
373 |
|
\frametitle{Oppretting av pooler} |
374 |
|
\framesubtitle{Avanserte pool-eksempler} |
375 |
|
\pause |
376 |
|
\begin{itemize}[<+->] |
377 |
|
\item RAID~\only<1-3|handout:0>{?}\only<4->{1+0 (3 vdevs)}: |
378 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{mirror} da0 da1 |
379 |
|
\alert{mirror} da2 da3 \alert{mirror} da4 da5} |
380 |
|
\pause |
381 |
|
\item RAID~\only<5-6|handout:0>{?}\only<7->{5+0 (2 vdevs)}: |
382 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{raidz1} da0 da1 da2 |
383 |
|
\alert{raidz1} da3 da4 da5} |
384 |
|
\pause |
385 |
|
\item RAID~\only<8-9|handout:0>{?}\only<10->{6+0 (2 vdevs)}: |
386 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{raidz2} da0 da1 da2 da3 \alert{raidz2} da4 da5 da6 da7} |
387 |
|
\pause |
388 |
|
\item RAID~\only<11-12|handout:0>{?}\only<13->{1+5+0 (2 vdevs)}: |
389 |
|
\item \texttt{zpool create rpool \alert{mirror} da0 da1 \alert{raidz1} da2 da3 da4} |
390 |
\end{itemize} |
\end{itemize} |
391 |
\end{frame} |
\end{frame} |
392 |
|
|
393 |
\end{document} |
\end{document} |
394 |
|
|
395 |
Local Variables: |
Local Variables: |
396 |
TeX-PDF-mode:t |
TeX-PDF-mode:t |
397 |
End: |
End: |